Siste
Nytt kontor
inngangen til det nye kontorbygget
Hit, til midt i byen, har jeg nå kontor. Her får man tak i alt mulig rett utenfor døren.
ting å gjøre om igjen…
Sitter og venter på å bli hentet, skal ut og spise med de andre norske, samt et svenskt og et fransk/boliviansk par.
Så da kan jeg likså godt skrive litt her… og nå tenker jeg over ting som jeg har gjort, men som må gjøres igjen…
Synge og leke med nevøene mine
Reise til Brasil
Ha på meg en ekte kimono
Rusle rundt i Paris, eiffeltårnet, båttur på Seinen, spise croissant med god te til frokost. Kjøpe crepe med ost til lunsj, og med sjokolade til dessert:-)
Gjenoppleve Barcelona, Gaudi, gamlebyen, Picasso
Spise aioli på fersk baguette med en god Rioja, for eksempel
Bade fra berget hos mormor i Spania
Bodegarundtur; blir nok enda kjekkere som voksen
Reising generelt
lære flere språk
Dra til Kina, men ordentlig denne gang
Forsøke meg på salsa og annen pardans, selv om det ikke har gått bra så langt. Elsker jo å danse.
Gå mer på teater; magisk.
Jentekvelder
Turer; fjell, skog, strand
Korsvei, om enn ikke i år
Spise altfor mye av nydelig mat
Drikke tinto de verano nedenfor Dialprix;-)
Feire jul i Spania
Slå meg løs på karaoke med gode, galne folk
lese om igjen min favoritt Charles Dickens bok
og… mye mye mer… og dette er ting jeg har gjort, som jeg vil gjøre om igjen,,, så finnes det et hav av drømmer som ikke jeg har fått gjort ennå… men, om det er tid, så tror jeg livet er ment til å leves slik, med masse opplevelser og glede, og til å deles med gode mennesker som setter pris på en og som man setter pris på:-)
kom og gjør en forskjell, da vel…
Tenkt på at kanskje du kan bety noe i livet til andre, samtidig som du får oppleve en spennende kultur, lære språk og få nye venner? Bli volontør for Misjonsalliansen! Gjerne her med meg i Bolivia:-)
Se bilder nedenfor og fyll inn søknad her
Barnas situasjon i Bolivia
Jeg har nettopp lest om og skrevet om barnas situasjon her i Bolivia. Det er en situasjon Misjonsalliansen er med på å bedre. Les om situasjonen her
Kom og spill fotball i Bolivia, eller lær bort noen leker, for eksempel..
Barna i Bolivia synes det er kjempestas med besøk som vil spille fotball eller leke med dem. Les min siste artikkel ved å trykke her
17. mai
Her er noen glimt fra 17.maifeiringen i La Paz. Arrangert av oss utsendinger i Misjonsalliansen, delvis. For om morgenen laget våre bolivianske kollegaer, tradisjonen tro, fest for oss. Veldig rørende.
En veldig hyggelig dag, mye mindre stress med 17.mai her enn hjemme, det er faktisk helt utrolig flott her, anbefales på det varmeste å feire 17.mai i La Paz.
Her er noen bilder…
Caranavi
Tiden går enormt fort for tiden, på godt og vondt. Travelt, men gøy. Lenge siden jeg har lagt ut noe her nå. Så tenker dere skal få bilder fra sist Caranavitur:-)
litt mimring…
Mimrer litt i kveld, og her er noen av de sangene jeg likte best da jeg var liten….
og så kun en tekst fra en ekte skillingsvise:
Jeg husker godt mine skoleår,
jeg husker dem som det var i går.
Jeg husker rektor og lærer’n vår
og Nikolai som ikke hørte.
Den stakkars gutten han var nesten døv.
Det var vel grunn’ til at han var litt sløv.
Bestandig ble det noe tull og tøv
når lærer’n ham om noe spurte.
Jeg husker særlig et frikvarter,
en vinterdag da det riktig sner.
Han Nikolai også jeg og Per
vi skulle krige der ute.
Han Nikolai han ble overfalt,
han kasta snøball som det livet gjalt.
Da pluts’lig hørte vi det smalt.
Han Nikolai han knuste ruta.
Og da vi senere i klassen satt
for hvert en ord lærer’n sa han skvatt.
Den stakkars gutten han tenkte at
nå snakker lærer’n snart om ruta.
Med store øyne og røde kinn
han satt der stille på pulten sin.
Da plutselig kommer rektor inn
og gutten tenkte straks på ruta.
Hvilket fag er det dere har?
Religion, lærer’n ga til svar
De er vel flinke de barn De har,
jeg har vel ikke no’ her å gjøre.
Og mens herr rektor ved kateteret sto,
så så han Nikolai så rød som blod.
Han tenkte: Han der kan nok ikke no’,
han må jeg sannelig spørre.
Det ble så stille som i en grav
da rektor Nikolai det spørsmål gav:
Hvem førte Israel over det røde hav?
Det va’kke meg, kjære dere.
Han mintes ruta, og hørte ei.
Hva var det du sa, var det ikke deg?
Å jo, herr rektor, det var nok meg,
men jeg ska’kke gjørra det mer!
enda en skillingsvise:
1.Hvis pappa ville gi meg en femøring til eie,
da ville jeg bli så glad så glad ja så glad.
Da skulle jeg kysse ham og klappe ham og neie,
og jeg vilel kjøpe alt hva jeg vil ha.
2.En dukke ja så stor en som sover og som smiler,
ja det vil jeg kjøpe til meg selv, og et ur.
Og så vil jeg kjøre med hester og med biler,
hver gang jeg med mamma ville ta en tur.
3.En sykkelvogn og hest vil jeg kjøpe til Lasse,
en flyvemaskin vil jeg kjøpe til Sven,
og så vil jeg kjøpe alt av godter ja en masse,
og gi pappa pengene som blir igjen.
Denne sang mor bare refrenget til (favorittdelen var, så klart, guttene, de var så redde, tok av lua si for meg..hihi):
Og, så klart, den ene filmen som virkelig har fått meg til å storgråte… Vi var på kino og så 1’eren…. og hele veien fra kinoen (i Stavanger) til ferjen, og på ferjen gråt jeg høyt og sørgelig, mens jeg stadig gjentok «Han va jo snille, jo, han va jo snille!». Jeg måtte loves at vi skulle gå og se film nr 2 med en gang den kom….
Har dere gjettet hvilken film…..? Her kommer sangen……
Om ikke det er trist nok nå… så kommer en dansk skillingsvise….
El Mundo de Monika 