litt av en reise… om uflaks, og litt hell i uhell..
Naa er jeg i Guayaquil – endelig, og til all hell og lykke.. For turen hit var ikke helt problemfri, og er fortsatt ikke helt ferdig.. Iallfall ikke for bagasjen til Camilla og meg.. for den har vi ikke faatt ennaa..
Men la meg spole tilbake til tidlig i gaar morges.. Vi stod opp klokken 4 og tok taxi til flyplass, fordi vi maatte vaere der 3 timer foer flyet skulle gaa..
Etter sjekk-inn og sikkerhetskontroller, som var saa greie at jeg tenkte at denne turen var grei skuring..
Riktignok tenkte jeg at det kom til aa bli stress i Lima fordi vi hadde mindre enn en time i transitt, saa vi maatte for all del ikke bli forsinket.
Problemet var bare det at det hadde regnet noe helt enormt den natten.. saa vi fikk beskjed om at flyet ble noe forsinket.. ny beskjed skulle komme om 45 minutter.. Det gjorde jo at vi, som hadde mindre enn en time i Lima, uansett ikke kom til aa naa flyet videre. Etter aa ha spurt en TACA ansatt (peruansk flyselskap) om hvor mange fly de hadde til Guayaquil til dagen.. Kan du gjette svaret…? «Ett», det vi skulle ha reist med var det eneste..
«jippi…» (legg merke til ironien).. Kunne vi reise neste dag?, tenkte vi, eller maatte vi ha en dag og natt i lima..?
Etter en stund ropte de opp at alle vi som skulle videre fra lima skulle få info i gaten- de fleste altså. (wow – det er å på den tasten! trykket automatisk, selv om det ikke står å der). Der fikk vi vite at i Lima ville vi bli ombooket til Avianca (Colombiansk selskap) og fly helt opp til Bogota (finn gjerne et kart) om ettermiddagen, og ned igjen til Ecuador paa kvelden..
Vi skulle altsaa ankomme 23:45 i gaar kveld, istedenfor ca 12 på dagen som vi opprinnelig skulle.. så vi måtte jo få tak i de i Ecuador som skulle hente oss.. det ville jo være litt drøyt å la de vente 12 timer uten å gi lyd fra oss.
Den biten gikk heldigvis fint, og vi fikk et måltid med kylling og ris av Taca, og var ved godt mot..
Vi hadde jo billetter og god tid..
Så kom tiden for å få boardingkort ved gaten en time før avgang. Det gikk fint med Camilla, men meg fant de ikke.. selv om jeg hadde billett.. «Sett deg ned å vent,» var beskjeden jeg fikk.. og flyet ble boardet.. Camilla gikk ombord.. Jeg stod igjen sammen med en mann som hadde samme problem som meg.. TACA hadde ikke overført oss, ei heller vår bagasje..
Til slutt fikk vi beskjed om at vi fikk komme med flyene, men at vi ikke kom til å få mat, og at bagasjen ikke kom til å komme med..
Det var jo ikke så gøy, men jeg kunne jo ikke kjefte på Avianca sine folk for TACA sine feil, så jeg måtte bare ta i mot tilbudet..
Slik var det iallfall at jeg kom meg helt frem i går og ikke måtte bli igjen i Lima..
På turen ble jeg kjent med mannen som TACA heller ikke hadde registrert, en tysk-bolivianer som bor i La Paz, og en meksikaner fra Mexico city.. så jeg fikk noen gode kontakter.. og til Bogota hadde jeg et kongesete fremst i økonomi.. så det var det gode ved turen..
I dag har jeg heldigvis fått låne et skjørt av Linda, ellers hadde jeg smeltet i dongeribuksen jeg reiste i..
Vi har blitt lovet at vi kan hente bagasje vår på flyplassen klokke 15:00 i dag.. (Nei, ikke som i Norge der den blir levert til deg). Men det var Avianca som lovet det, men det er TACA som har bagasjen vår. For det viste seg at heller ikke Camilla sin, og flere andre sin, bagasje var med oss til Guayaquil..
Så nå gjenstår det å se om 1: Vi får bagasjen i dag, 2: om vi får kompensasjon for å ha vært uten.. Naa snart skal Camilla og jeg til et shoppingsenter for å få tak i solkrem, litt klær og andre nødvendigheter..
Litt stress.. og 12 timers forsinkelse, til tross, så er jeg iallfall glad for at Avianca lot meg bli med hit i går..
Tragedie i Bellavista La Paz
I går morges, i 5 tiden cirka, skjedde en tragedie her i La Paz, ikke veldig langt fra der jeg bor, det er i Zona Sur (sørsonen), altså samme sone jeg bor i.
Et område som heter Bellavista raste sammen.. I begynnelsen var det snakk om 70 hus, men det steg fort til 90, og stiger, etter det jeg forstår fortsatt.. Husene er bygget på en bergtype som er veldig porøs og «sandete».. Vi har brukt å kommentere noen av disse husene med sanger om mannen som bygde huset sitt på sand.. I 20-25 år har det vært hus der.. Nå er det så og si ingen igjen.
Cirka 150 familier er uten hus.. og familiene her er ganske store.. Det rammet hovedsaklig fattige..
Mye regn på en gang forårsaket at grunnen under husene raste.. Heldigvis var det noen som hadde klart å vekke alle sammen, slik at folk kom seg ut, og ingen er meldt savnet, så man regner med at ingen har omkommet. Men arbeidet med å grave i ruinene har først kommet i gang i dag. Folkene bor midlertidig i telt beregnet for 25 personer, men siden hus fortsatt faller sammen, bor det visst rundt 40 personer i hvert telt.
Her er link til en video fra i går da det var cirka 70 hus som hadde rast
Trygt (?) plassert i la Paz… her er beviset….
Noen er litt i tvil om jeg er trygt plassert i La paz..
Her er beviset…
og mitt nye framkomstmiddel… jeg skrev kanskje jeg skulle kjøre suzuki, men det er visst feil… her nede heter toyota toyosa, men dette er en torosa (fra torre)..
man har ikke mer moro enn man lager selv.. dette er fra feria de las alasitas.. egentlig en høytid for miniatyrer..
liker spontane nasjonale fridager:-)
tusen takk, herr president!
Siden jeg er ganske sliten, gjør det veldig godt med en langhelg. Faktisk skal det visstnok være nedlagt forbud mot å arbeide i dag.. og dette er en ny fast nasjonal fridag.. Hvor mange tror det ville gått glatt gjennom å innføre en slik dag to dager før første gang i Norge…?
Jeg har vært med de andre utsendingene og barna deres til en lekepark som heter Planet Azul.. Fantastisk plass for barn. Det koster 3kr per barn, voksne gratis.. Det går an å kjøpe varm sjokolade, mat, kaffe osv.. Jeg tenker Euro, så jeg synes alt virker litt dyrt.. men nå er det egentlig sånn at 1 Bol er litt mindre enn 1 kr.. så det var ikke helt gale å betale 9 Bol for et stort glass varm sjokolade..
Ei heller var det spesielt ille å betal 55 Bol for en fantastisk fajitas på Charlie Papa, selv om det er ganske så dyrt her.. Porsjonen var til minst to av meg.. så jeg spiste og spiste, men bortsett fra at tortillaene forsvant, var det nesten umulig å se på kjøttfatet at jeg hadde spist..
Egentlig er jeg sånn i magen nå at jeg er ganske grei så lenge jeg verken spiser eller drikker.. så jeg vurderer egentlig å slutte med sånt…. Nei da, jeg er ikke veldig ille, men jeg er litt småkvalm og ingenting frister.. Jeg var for eksempel på sumpermarkedet i dag og kom ut med kun en liten boks med ferskente..
Å ja! Jeg holdt på å glemme å fortelle at i dag har jeg KJØRT for første gang! Det kunne gått galt, men gikk greit.. fleksibilitet, konsentrasjon og det å se foran, til sidene og bak på en gang er tingen, for å si det sånn.. for «i bakvendtland der kan alt gå an».. Bolivia er helt fantastisk, men det er et litt spennende kjøremønster.. sånn så når noen kjører forbi deg på innsiden eller utsiden i en sving og litt sånt snadder..
Apropos billige ting (altså god mat blant annet), så har jeg også vært på kino en gang her nede. Vi så Sherlock Holmes – en ganske fornøyelig film. Det kostet hele 25 bol, så da jeg spanderte på de to andre ble det fortsatt litt billigere enn om jeg går bare meg på kino i Norge… Skikkelig flott kino er det også, i det nye langtfra ferdige, store kjøpesenteret, som de har åpnet deler av selv om det mer eller mindre er en byggeplass.. Antagelig trenger de leieinntektene for å fullføre det digre senteret.. Ja.. en ting.. når filmen var ferdig kl 22:00 på en mandags kveld, var butikkene fortsatt åpne.. Slå den du, Kvadrat!
Nå er jeg hos Magne og Torborg (igjen). Vi skal ha pizza og filmkveld. Jeg har tatt med «De usynlige», som jeg kjøpte rett før jeg dro fra Norge. Har hørt mye bra om den, så det skal bli supert.
Ellers kan jeg bare anbefale La Paz på det sterkeste!
Kom på besøk, eller bli volontør og få bli her enda lenger. Her er det nydelig, gode priser og masse kjekke opplevelser!
litt sånn smådårlig, men… (og en ny nasjonal fridag..)
det måtte vel komme.. magen protesterer og vil hjem.. Heldigvis er den ikke så ille at jeg blir helt satt ut. Jeg har vært med på vanlig program hele tiden.
Det går mye i språkopplæring, men også omvisning i arbeidet.
I går var vi på El Alto på Diaconia FRIF (D-FRIF), som er mikrofinansinstitusjonen til Mision Alianza de Noruega en Bolivia ( MAN-B). Der var vi med på et stormøte og lunsj.. De som kom for sent til stormøte fikk straff ved at de måtte frem å danse for alle oss andre. Veldig morsomt å se på, men jeg håper at om jeg skal dit igjen at jeg ikke kommer for sent! Det er forresten typisk Bolivia med den type straff..
Etterpå tok Dagfrid oss med til Rio Seco hvor kontoret for arbeidet til MAN B på El Alto ligger.
I dag har jeg vært på språk, og slappet av musikk, og nå er jeg hos Torborg og Magne. Utsendingene har nemlig samtalegruppe annenhver torsdag.
Forresten har jeg også fått vært med på Casa kveld på Casa Alianza med de nye volontørene. Det virker som en veldig flott gjeng! Det blir spennende når Camilla og jeg overtar ansvaret. Jeg skal ikke begynne på Casa før til sommeren, men på infokontoret skal jeg antagelig ha opplæring i mars.
Snart kommer jeg til å disponere bil – en suzuki, faktisk – og.. vel.. jeg har vel litt blanda følelser angående det å kjøre en plass der de fleste røde lys er veiledende, sammen med de fleste regler, og det er politi alle veier, og blinklys for det meste er til pynt, og dersom man får lyst til å stoppe midt i et kryss, så tar man bare på nødlyset.. Litt irriterende dersom man er bak den som stopper.. En fordel er at det som regel går ganske seint..
I morgen skulle jeg egentlig hatt språk, men.. i går morges annonserte presidenten, Evo Morales, en ny nasjonal fridag 22.januar, i forbindelse med at han ble innsatt som president for en ny periode tidligere i dag. Det var en lang indiansk seremoni, som vi så 1 1/2time av på språk i dag. (Torborg, Magne og jeg som har språk på morgenen). Det foregikk hovedsaklig på aymara og bildekvaliteten var varierende, og det var også graden av interesse jeg klarte å opprettholde for det hele.. Selvsagt var det jo interessant å se litt, men det ble litt lenge..
Santa Cruz fylke (lavland, med få indianere, spesielt av aymara) annerkjenner ikke den nye fridagen, og jeg kan egentlig godt forstå det.. Det kan jo være litt lite med to dagersvarsel..
Ellers fikk jeg en gladnyhet i dag! Storbagasjen er kommet til La Paz. Jeg får den på tirsdag – halleluja!
Greit å få den før vi reiser til Ecuador på konferanse, og deretter to dager ferie, på lørdag.
Håper veldig å få internett snart, da vil det komme bilder også her på bloggen! I tillegg til at jeg vil få norsk nummer:-)
Men det var noe med at de trengte noen nummer som står på vann og strømregningen. Nå har vannregningen for desember kommet.. Den var på cirka 4kroner.. Men det betyr iallfall at jeg snart kan få gitt numrene til rette vedkommende, og så får jeg plutselig kanskje internett!
Fin de semana (og.. litt solbrent)
Fin de semana betyr helg (eller direkte oversatt: slutten på uken).
Nå går første helg i La Paz mot slutten.. På fredag kom jeg hjem til kjøttboller i brun saus, og restene skal nok bli kveldsmat i kveld.
Ikke at jeg er veldig sulten. Jeg er hos Magne og Torborg nå, der har vi spist is, boller, kake og jordbærpai. Akkurat nå kom Torborg og tilbydde kveldsmat her, så da har jeg matrester til i morgen heller. (Jeg har ikke hushjelp på mandager).
Det har vært mye folk her i dag. Direktøren i MAN-B, direktør på Casa Alianza (Monica, som jeg skal jobbe med), en fra info (Norah, som jeg også skal jobbe mye med) og en som er sjef for avdelingen jeg skal jobbe i. Hyggelige mennesker, som skryter av min haltende spansk, til tross for at de nesten mister tråden mens jeg leter etter ord..
I dag begynte Camilla og jeg dagen med å gå i den internasjonale kirken. Det var en fin kirke, med god tale, kjent lovsang og inkluderende folk. Vi gikk med en gjeng unge norske/amerikanske/bolivianske/blandings til et sted i nærheten av oss og spiste Salteñas. Før det.. I løpet av de ti minuttene jeg stod utenfor kirken har jeg klart å bli solbrent i utringning (heldigvis ikke noen dyp utringning, men dyp nok..) og i en tynn stripe på hver arm. Vi er jo litt nærmere sola her.. i tillegg er sola rett over oss, så den treffer litt her og litt der, og det tar 5 min å bli brent..
Men herlig og varmt var det iallfall:-)
I morgen skal vi for første gang siden vi landet, tilbake til over 4000 moh og besøke El Alto prosjektene. Men før det skal vi ha utsendingsmøte, og innom Diaconia FRIF på andakt og lunsj.
Det blir spennende å bli bedre kjent med arbeidet.
frustrert..
kjempekjipt å ikke kunne kommunisere ordentlig! forstår godt barn blir frustrert når vi ikke forstår de.. Altså.. de forstår det jeg klarer å få ut, men jeg kommer rimelig fort til kort i samtaler..
Spesielt i møte med Gloria som jobber hos meg er det strevsomt å ikke kunne formidle ordentlig hva jeg mener.. Hun er veldig hyggelig og prøver å hjelpe meg og sier at hun er sikker på at innen en uke så snakker jeg nok mye, mye bedre. Det er jeg ikke så sikker på.. På språk har de begynt helt på begynnelsen, så det blir en del repetisjon.. Men siden jeg i går, første dag, var helt bortevekk og ikke kunne det jeg egentlig kan, syntes de i dag at jeg gjorde store fremskritt.. Bare.. at det gjorde jeg vel egentlig ikke, jeg var bare litt våknere.. I går kunne jeg verken norsk, spansk eller noe annet språk – vandret rundt i halvsøvne.
Men på kvelden tok Linda meg med til El Consulado – en restaurant som drives i Panamas gamle konsulat av noen dansker.. Det er eneste sted hvor man faktisk får kaffen samtidig med desserten! Andre plasser sier de visst «ja, klart» hvis du spør, men du får ikke kaffen før etter desserten likevel..
Jeg spiste and, for første gang i mitt liv, med risotto.. Jeg ble rimelig overrasket, fordi jeg tenkte at det nok skulle være ganske likt kylling.. men det var altså rødt kjøtt, og lignet mer på oksekjøtt. Uansett var det kjempedyrt – hele 55 kroner!! (55bol – det er cirka 1 til 1).. Desserten var veldig god med hjemmelaget kaffeis med nøtter, sjokolademousse med nøtter, og sjokoladefondant som var god helt til jeg kom til muskaten de hadde puttet i… hva skulle nå den der!?
Etterpå gikk vi og kikket i butikken som hører til restauranten – med mange håndlagede strikkeklær.. En veldig farlig butikk for sånne som meg..
En annen farlig butikk var vi på i dag – den er helt ny, og et kjærkomment tilskudd for oss norske, fordi den selger ting til hus.. sånne ting som vi liker.. litt som Åhlens.. Det går til og med an å kjøpe stearinlys der! Litt dyre, men det går an:-)
I ettermiddag fikk jeg et akutt anfall av hjemlengsel, spesielt til to søte små.. men det hjalp litt å være hos Magne og Torborg nå i kveld og leke brannmenn og lese for de tre barna deres. Kari, som er i midten, er samme alder som Jacob’en min. (Han kaller meg for tante monka min, så da kan jeg kalle ham også for min:-))
Jeg har fortsatt ikke nett hjemme, så låner i dann og vann hos de andre utsendingene. Gleder meg til å få nett, og til å koble til IP telefonen min! Men kanskje det er greit å ikke ha så mye tilgang i begynnelsen.. kan godt være det faktisk ville føre til mer hjemlengsel, og at jeg ville levd mer hjemme enn her.. og nå skal jeg faktisk skape et liv her..
Heldigvis er de norske her så greie, så jeg føler meg ikke veldig ensom.. og jeg vil være her.. men.. jeg skulle ønske jeg kunne ha flere av dere hjemmefra her.. Gleder meg til å få besøk, for jeg har så lyst til å vise leiligheten og alt sammen til folk..
Det er en så nydelig by!
Forresten er det lurt å komme litt fort, fordi nå har jeg en utrolig utsikt fra de store vinduene i stua,men den kommer nok til å forsvinne og bli til innsyn til naboer.. Det graves nemlig på nabotomten, og ryktene sier at det skal bli en blokk. Heldigvis komme utsikten fra soverom og kjøkken til å vare.. Fra kjøkkenet ser jeg El Muelle del Diablo (tror jeg den heter – gidder ikke sjekke), det betyr Djeveltanna, og det er en ganske stilig fjellformasjon.
I morgen er det lørdag, og jeg håper jeg får sove litt lengre.. Jeg er jo ikke akkurat noe A-menneske, så det å skulle avgårde sånn i 8 tiden er kanskje bare litt utfordrende.. og uvant.. Jeg merker at jeg egentlig ikke er helt våken før jeg er ferdig med språk kl.12:30.. Men jeg tror jeg får med meg litt av undervisningen likevel.. Jeg har jo en lærer helt for meg selv, så jeg kan ikke bare late som om jeg følger med.. Men jeg merker at jeg av og til gjetter meg til hva de snakker om – ikke fordi jeg ikke forstår, men fordi jeg faller helt ut..
Uansett.. håper alle dere har det bra!:-)
en lang, lang reise..
Endelig er jeg fremme i nydelige La Paz.
Turen hit gikk veldig bra – over all forventning egentlig, for mye kan gå galt.
Vi fikk med oss en ekstra koffert hver med SAS til London selv om de veide litt mer enn 20kg hver. Veldig grei og forståelsesfull dame.
Vi slapp å hente bagasjen i Miami slik som vi først ble fortalt. og.. bagasjen kom helt frem til La Paz – ALT SAMMEN! Det er vel ikke så helt sjeldent at en koffert eller to ikke har havnet samme sted som eieren..
Det var to ting som var litt stress på reisen – det meste knytte til at vi skulle innom USA. De har jo innført ekstra manuell sjekk av både håndbagasje og kropp i forbindelse med boarding. Det førte til en rimelig stor forsinkelse ut fra Heathrow.
I Miami måtte vi, siden USA ikke vil ha transfer, gjennom hele prosessen med skjemaene for å komme inn i USA. Vi måtte også forhøres i passkontrollen om hva vi skulle i Bolivia og så videre..
Det tok to timer å ordne alt i Miami og finne frem til gaten.. og så var det skikkelig, skikkelig KALDT! jeg satt med lue, skjerf og jakke, og jeg hutret og frøs! Det var vel ikke helt som forventet, for å si det sånn.
Om vi var forsinket til Miami, så var vi faktisk en halv time før tiden i La Paz.
Jeg var spent på hvordan jeg skulle takle 4060 moh.. og med en gang jeg reiste meg på flyet kjente jeg at blodet forsvant fra hodet, jeg ble kvalm og holdt på å besvime, så jeg satte meg ned på et armlen..
Jeg tenkte: «Dette går aldri bra! Jeg kommer til å bli en av dem som spyr og har hodepine og knapt kan puste». Men jeg tvang meg til å reise meg – jeg måtte jo ut av flyet som skulle rett videre til Santa Cruz.. og jeg var ganske susen og bleik om nebbet på vei til passkontrollen..
Vi stod en stund i kø, med tung ryggsekk, og jeg var redd for at det ikke skulle gå så bra.. men.. mens vi stod der ble jeg bedre og bedre..
Selvsagt var jeg trøtt – jeg fikk ikke sove verken på hotellet i London eller på flyene, men jeg følte meg som jeg bruker når jeg har reist så langt..
I La Paz ble vi godt tatt imot av andre utsendinger, og kjørte hjem til Stig og Dagfrid hvor vi fikk en god frokost.
Etter frokost fikk vi komme hjem til leilighetene våre.. som ligger i 3. (Camilla) og 5. etasje (min).. vel etter boliviansk system heter det 3. og 5. etasje.. men det er fordi man kommer inn i S1 og etasjen over heter P.. så.. altså bor Camilla i 5. etasje og jeg i 7. etasje.. Jeg bor altså i toppleilighet!
De er veldig fine, med lilla innedører og lister! Men.. fine boliger her nede ser veldig bra ut, men ofte så merker man etterhvert en del mangler på det elektriske og røropplegg.. Det siste har jeg merket allerede da toalettet på badet som tilhører soverommet mitt lekker..
Heldigvis har jeg et par do til som jeg kan bruke mens jeg venter på at det skal fikses.. ja, to faktisk.. (ettersom jeg ikke bruker hushjelpens – hun har eget omkledningsrom og toalett/dusj)..
Det er faktisk ikke ett gjesterom i leiligheten min.. det er to.. og det er et bad med badekar som er knyttet til mitt soverom, og et gjestebad med dusj, og et lite gjestetoalett.. Så her er det bare å komme på besøk:-) (bare sjekk at det passer med min tid før dere bestiller billetter – jeg kommer til å ha en travel jobb og en del reising etterhvert).
Alle møblene er ikke på plass ennå, som med internett og telefon, men det er en god, fin sofa, salongbord, kjøkkenbord, skrivebord og god seng, så det lover godt..
Lampene som henger i leiligheten fra før er kanskje ikke helt etter min smak, men de gir godt lys..
Dusjen min er det ikke akkurat hoppende bra trykk i, så jeg må sette av veldig, veldig god tid for å kunne vaske håret.. Faktisk så har jeg mindre trykk enn de som bor lengre ned.. jeg bor jo noen meter over bakken.. blokka ligger på ca 3300 moh..
Men altså.. faren for høydesyke er ikke helt over ennå.. vi skal ikke gå for mye og for fort, ikke så mye trapper og så videre første uken i alle fall.. Jeg har gått en ti minutters tur i dag til Stig og Dagfrid (hvor jeg er nå), og jeg gikk nok fortere enn jeg burde.. ble ganske andpusten. Men jeg har litt rosa farge under neglene, dersom den forsvinner helt viser det at kroppen strever ganske mye. I går var det rimelig fargeløst under neglene.. Jeg lå 20 minutter med oksygen både i går og i dag morges, bare for sikkerhets skyld.. I går – da jeg var så trøtt etter reisen – kjentes det ut som om jeg hadde sovet noen timer.
I går fikk vi midlertidig id-kort, og tok bilder til det nasjonale id-kortet som vi får etterhvert. De må ha RØD bakgrunn.. kjekt det når man er trøtt og blek fra før..
Så var vi på lunsj hos Dagfrid og Stig med de andre utsendingene.. Deilig kylling med ris og poteter… Desserten- deilig is- spiste vi i det varme solskinnet i hagen.. For La Paz ønsket oss velkommen med nydelig vær og varme midt i regntiden.. I dag har været vekslet mer, og det kom en kraftig byge med regn (noensteder hagl) og lyn og torden. Det smeller godt mellom fjellene. Bygen varte cirka 15 min, men gjorde noen veier om til små elver.. det er egentlig ikke noe rart at det blir en del flommer her i løpet av en regntid – avløpssystemet er ofte tettet igjen av søppel..
I dag har vi vært i bydelen Obrajes hvor Casa Allianza ligger, og vi har besøkt både Casa Allianza og barnehjemmet volontørene jobber på i språkopplæringsperioden. Både volontørkoordinatoren på barnehjemmet (irsk, ung kvinne) og staben på Casa Allianza var veldig greie. Det er godt, for de skal jeg ha en del med å gjøre i min jobb.
Vi spiste Salteñas til brunch (ligner litt på empanadas å se til), og så spiste vi suppe på lokal restaurant til lunsj.
Deretter var vi hos meg med huskomiteen for å vite det vi trenger å vite om leilighet og hushjelp og sånt..
Det er rimelig uvant å ha hushjelp.. litt småflaut at hun hadde ryddet opp noe jeg hadde slengt utav en sekk da jeg lette etter noe i går kveld.. litt rart å ta jobben fra noen hvis en vasker opp etter seg.. Jeg skal ha hushjelp 2 1/2 dag i begynnelsen – ei hyggelig og dyktig dame som heter Gloria.
Hushjelpene som jobber for oss har gode vilkår, og er glade for jobben. Men det er rart og uvant for meg ennå.. spesielt siden spansken min kun rekker til et visst punkt, selv om jeg i det minste forstår nesten alt som blir sagt. Det blir godt når jeg kan kommunisere hva jeg vil uten å vifte med hender og si «eh» mellom hvert ord.. jaja.. jeg vet jeg vifter en del med hendene når jeg snakker uansett, men det er jo fint at ordene følger med også…
Uansett.. jeg har det veldig bra – er blitt godt mottatt.. Språkundervisningen min begynner i morgen kl.08:30 i en nabobydel (vi var forresten der også i dag og møtte en av lærerne).. Heldigvis kan jeg, enn så lenge, sitte på med Magne og Torborg, for da må jeg ikke dra hjemmefra før 8:15.. Selv det er jo mer enn tidlig nok for meg, men.. jeg venner meg nok (kanskje?) til de tidlige morgenene også, vil jeg tro (håpe?)..
Nå regner det igjen her – så det holder.. men.. det kommer som regel bare bøttevis på en gang og så gir det seg.. Ikke som «regnbyger» i Stavanger som gjerne varer i en 2 uker eller så..
pakket, men ikke akkurat klar… eller klar, men ikke akkurat pakket..
nå er det en ting som skal oppi den ene kofferten.. De veier 22 og 23 kg.. og jeg har ikke anelse om hva som er oppi.. bare håper det er sånn cirka det jeg trenger det første halve året i alle fall.. Pakking er ikke min sterkeste egenskap, for å si det på den måten… så det har gått med en del frustrasjon, og det blir spennende å pakke ut.. Når jeg skal på ferie hender det rett som det er at jeg bare har fått med meg topper, eller skjørt og mangler bukser for eksempel..
Det er ikke så lett å være vims, for å si det sånn..
heldigvis skal jeg ikke flytte langt inni jungelen eller opp på fjellet.. eller jo.. det er jo nettopp opp på fjellet jeg skal.. Bare det at noen fant ut at en by passer fint på over 3000 moh heller enn å pingle ut og bygge der det er mer komfortable mengder oksygen.. Ikke forstår jeg hvorfor vi ikke flytter Oslo til Jotunheimen for eksempel.. Gratis høydetrening er jo finfint:-)
Bare vent til jeg kommer hjem for godt etter 4 år, da skal dere få se.. Jeg løper nok fra dere alle sammen!!;-) Så det så..
Nå er jeg spent på søndag hvor greie SAS er.. Vi, Camilla (som reiser samtidig med meg) og jeg, har satt vår lit til at SAS vil være serviceinnstilte..
For.. fra London med British Airways kan vi ha tre kolli à 20 kg, til London får vi kun ha ett kolli à 20kg.. som sagt har jeg to på 22 og 23 kg.. Vi har prøvd å ringe SAS, og fikk bare beskjed om at vi måtte satse på hyggelige folk i innsjekkingsskranken. Ellers må vi betale 90 kr pr kg over 20.. Det kan jo bli litt.. Så får vi se da om det er lurt å reise med SAS..
Uansett så må jeg minst ha de to koffertene, for å si det sånn.. Det er jo både sommer, høst og vinter før jeg kommer hjem igjen, så både badetøy og ullstilongs må med.. Nå er det sommer/regntid, så det er greie temperaturer med kraftige regnbyger, som faktisk er byger.. (altså de varer ikke i to uker om gangen slik som de gjør her…)..
Avskjedsfest er i morgen, det blir gøy, men trist.. Mye gode folk å ta farvel med..
Litt om Misjonsalliansen og Bolivia og sånt.. en uke før jeg er der!
Nå er det få dager til jeg setter meg på flyet til London-Miami-La Paz.. Så jeg tenkte det ville være greit å fortelle litt om Misjonsalliansen og Bolivia.. Dere kan lese selv også på http://www.misjonsalliansen.no, men her er noe av det jeg har fått med meg..
Misjonsalliansen har en visjon som heter «Vi gir livet en sjanse». Vi i Misjonsalliansen ønsker at alle mennesker skal ha muligheter til å utvikle sine ressurser og talenter og ha påvirkningskraft på egen livssituasjon.
Alle mennesker er jo likeverdige, det er bare det at noen av oss har grabbet(/fått?) til oss mer av ressursene enn andre.. Det er ikke rettferdig, så Misjonsalliansens arbeid handler ikke om veldedighet, men om rettferdighet.
Misjonsalliansen legger vekt på at initiativ og gjennomføring av prosjekter skal komme fra og av lokalsamfunn og ikke fra folk i Norge som «vet best» hva de trenger.. Misjonsalliansen ønsker å være en tilrettelegger, slik at menneskene i de enkelte lokalsamfunn sammen kan bedre livsvilkårene der de bor.
Misjonsalliansen er store på mikrofinans, spesielt i Bolivia, og har egen organisasjon med kompetente mennesker som jobber med å gi små lån til mennesker som har gode prosjekter, men som av ulike årsaker faller utenfor vanlig bank..
Misjonsalliansen er 109 år gammel og startet arbeidet i Tsjili i Kina (Tsjili er også bladet til Misjonsalliansen-gratis blad med høy kvalitet, alle givere får automatisk). Nå har de arbeid i Asia, Afrika og Sør Amerika.
Fokuset er diakonal virksomhet, heller enn å bygge egne kirker samarbeider Misjonsalliansen med forskjellige kirker for å øke det diakonale fokuset i lokalmenigheter.
Men vi ønsker likevel å formidle evangeliet gjennom både ord og handling.
I Bolivia har Misjonsalliansen drevet i 30 år (jubileum var i 2009), og i den lokale organisasjonen, MAN B (Mision Alianza de Noruega en Bolivia) er det 70 lokalt ansatte og 6 norske.
I Mikrokredittdelen, Diaconia-FRIF, er det langt flere lokalt ansatte (rundt 200, tror jeg).
Arbeidet til MAN B er hovedsaklig i La Paz fylke, mens D-FRIF strekker seg utover stadig større deler av Bolivia.
Selve La Paz fylke, hvor jeg skal bo og jobbe, går fra ca 600 moh til over 4000 moh, hvor feks flyplassen ligger. Jeg skal på ca 3400moh, tror jeg, som er noe av det laveste man kan komme i La Paz by..
La Paz, som betyr freden, er ikke hovedstaden i Bolivia, selv om regjeringen holder til der.. I følge enhver Bolivianer så er Sucre hovedstad..
Bolivia ligger ganske midt i Sør-Amerika og mangler egen kystlinje.. Den mistet de til Chile for noen hundre år siden, men har grunnlovsfestet at de har rett til å få den tilbake. Rykter jeg har hørt går på at Chile ikke har store problemer med dette, men det har nabolandet Peru.. Hvor sant det er vet jeg ikke.. Ei heller vet jeg sikkert om det stemmer, men det er litt gøy om det gjør det, som noen kilder sier at Bolivia mistet kystlinjen sin fordi presidenten var for opptatt med å feire karneval til å forsvare den ordentlig..
Nå har landet sin første president med indianerbakgrunn – han er aymara – og han, Evo Morales, har nettopp blitt gjenvalgt med et enormt flertall. En skikkelig historisk seier!
Han har gjort mye bra for indianerbefolkningen, blant annet økt statusen på aymara og quechua som er de største indianerspråkene. Jeg kan litt av sangen «Over haugane og fjella» på quechua, men ingenting aymara.. Aymara skal være et av verdens vanskeligste språk ifølge en aymara spansklærer jeg hadde sist jeg var i Bolivia..
Nå er det tid for med å finne sengen, men vil avslutte med at jeg ikke har sjekket kilder, at informasjonen ikke nødvendigvis er helt nøyaktig verken om Misjonsalliansen eller Bolivia.. Dette er det jeg har fått med meg bare.. (jeg har fått med meg litt mer, altså.. men nå er jeg for trøtt til å tenke mer..).. så god natt!
Utflytting, nyttår, innvielsesgudstjeneste, bursdag, avskjedsfest og snart innflytting i La Paz
Nå er leiligheten i Stavanger pakket utav, vasket og nøklene er levert til huseier.. Det er en merkelig følelse å ikke ha egen plass å bo.. Nå bor jeg en del hos mor og litt hos far.. Så jeg får litt følelsen av å være skilsmissebarn som reiser fra den ene til den andre.. Ganske strevsomt å drive og flytte rundt.. Glad det ikke skal vare lenge!
Om litt over en uke skal jeg inn i en fin leilighet i La Paz.. Nyssgjerrig på hvordan det ser ut der? Her kommer et bilde fra min stue for de neste 4 år:-)
Kan tro jeg gleder meg til å finne meg til rette og gjøre det til mitt hjem:-) Det skal bli godt å slå seg litt til ro igjen; det har vært, og er, hektiske tider.. Jeg har brukt romjulen til å flytte og vaske ut.. og det var så herlig å kunne være helt ferdig til nyttårsaften i går, slik at jeg kunne slå meg løs med karaokeanlegget til Nina og Trond, spise kalkun, leke pakkelek og annet gøy med gode venner heller enn å måtte ta siste utvask:-) Tusen takk til far som har båret mer enn sin del og stilt med bil, til Irina som tok med ting i min gamle bil som hun har kjøpt, til Agnar som stilte med stor bil og god bærekraft, og sist, men ikke minst, til mor som var med og vasket som en helt!
Nå på søndag 3.januar kl.11:00 er det innvielsesgudstjeneste for meg i Jørpeland kirke. Litt skummelt å skulle være så i sentrum for noe så høytidelig. Det var ille nok å være noen minutter på scenen i IMI kirken der jeg ble bedt for like før jul.. Nå er det en egen liturgi rundt min innvielse til tjeneste!! Men det er fantastisk at folk ber for meg både fra IMI, Jørpeland og andre steder. Det er det jeg trenger mest av alt!!! Tusen, tusen takk til Åshild (tidligere kollega) og Anja som stiller som forbedere og leser Bibelvers! Og tusen takk til Herdis som så gjerne skulle vært med:-) Dere er nydelige!!
9.januar, 2 dager etter bursdagen min, og dagen før jeg reiser, blir det avskjedsfest i huset til far for alle de som vil ta farvel over litt mat og kos:-) Selve bursdagen skal jeg få komle hos mormor (NAM) og spise kveldsmat med farmor og farfar hos far og Irina. Bedre bursdag kan jeg knapt få!:-) Begge stedene blir min søster, svoger og to små nevøer også med.. De er så skjønne, særlig de to små;-P, det skal bli så enormt vanskelig å dra fra de.. eldstemann som, når jeg kommer, roper ut «dante monka komt!» før han kommer løpende og kaster seg om halsen på meg, og minsten som er roligere og mer kosete enn eldstemann.. De er helt fantastiske, og videosamtaler over PC’en kommer til å bli viktige.. De skal ikke få glemme tanten sin..
El Mundo de Monika 