Finn Monika… Find Monika…
Det begynte med at en og to ville være på bilde sammen med meg.. så kom det noen til, kan du si.. It started with a few wanting picture with me, and then some more wanted in too….
Ett år i Bolivia…..
Wow… Tiden går helt enormt fort!
Det føles ut som en evighet siden og som nå nettopp at jeg søkte på jobben, og fikk jobben, og jobbet i NMS U, hadde mine siste leirer, pakket, gledet meg, var spent, gruet litt..
Tok farvel med familien på Sola.. Landet på El Alto med nydelig morgenvær, så store deler av den andinske fjellrekken fra flyet.. Det finnes ingen ord som dekker det synet!
Flyet landet, jeg hadde ikke sovet på to døgn, og mangelen på oksygen var slående da jeg reiste meg. «Jeg kommer meg aldri av dette flyet stående,» tenkte jeg.. Men det gikk, på ett vis… Og, merkelig nok, ble jeg litt og litt bedre i køen til pass/visumkontroll.
Det var ikke vanskelig å skjønne hvem som skulle hente oss, en hvit mann med norsk flagg var lett å se blant de som ventet. Det var Stig Lemvik, han og familien reiste hjem i mai/juni.. Det føles ut som en evighet siden..
Språket, iallfall spansken, falt etterhvert greit på plass. Jeg begynte tidlig å jobbe. Traff Patricia, min utvilsomt største gave i 2010. Jøye meg så heldig jeg er som fant en til bestevenninne her i livet.. Det sa bare klikk… kunne snakke om alt fra første dag!! Gjennom henne fant jeg også kirken min, som har sine feil, men flotte mennesker.
Jeg begynner faktisk å få meg litt venner her også. Det er greit jeg har notorisk uflaks, men DU VERDEN, jeg er VELSIGNET!!!
Jeg begynner 2011 og mitt andre år i Bolivia med en følelse av STOR takknemlighet for min herlige familie, flotte venner, opplevelser, Bolivia, jobben min, La Paz (finnes ikke råere, for å bruke generalsekretærens ord, by!!!)..
Tusen takk til alle dere der i Norge, som tenker på meg, følger med, ber… Tro meg, til tross for to store mageinfeksjoner med vektnedgang, dehydrering og sykehus, så kjenner jeg at jeg blir båret og overøst med opplevelser og gode mennesker; rett og slett store, rike velsignelser som overgår alt jeg fortjener.
De andre norske utsendingene er en flott gjeng. Bolivianere er et herlig folkeslag, jobben min er utrolig meningsfull; det er jeg som er heldig som har fått den, ikke de som er heldige som har meg, minst en av mine to nevøer har ikke glemt meg ennå.. Og jeg skal hjem to måneder om fem måneder…
Skal prøve å få lagt ut litt bilder fra året, og fra besøket jeg hadde av far og Irina til jul/nyttår/bursdag.
El Mundo de Monika 