så uendelig annerledes….
I noen stunder når jeg er sammen med bolivianske venner, hender det at jeg et lite sekund glemmer at jeg er annerledes..
Men det varer sjelden lenge om gangen…
Og, om jeg skulle bli i tvil, er det bare å dra ut blant andre folk litt. Opp til El Alto for eksempel.
Sist uke var jeg med HIV/AIDS prosjektet for å se hvordan de informerer ungdommer på skolene om HIV/AIDS. Veldig spennende, spesielt å få vitnesbyrd fra en som har levd 19 år med HIV, som har kjent diskrimineringen på kroppen, men som likevel viser ansiktet sitt til en hel haug skoleungdom. Det er tøft gjort, og man kunne se at det gikk inn på ungdommene.
Men… det var den der blonde, bleke damen som nok tiltrakk seg mest oppmerksomhet..
Flere av jentene ville ha bilde sammen med meg, på mitt kamera, og på mobilkameraer for de som har det.
Det har resultert i disse bildene:
Jeg ble flauere og flauere for hvert bilde… men.. det flaueste bildet er tatt på tirsdag i denne uken…
Da fikk jeg merke denne skepsisen til annerledes folk da jeg ville ta bilde av noe lokalbefolkning som ga sin arbeidsinnsats i et skoleprosjekt. Dette gjøres for at prosjektet skal være deres helt fra starten av.
Jeg måtte godsnakke mye av dem, og få dem til å le av meg, «ufarliggjøre» meg, eller noe sånt.. For da de endelig begynte å le av mine forsøk på språket deres, aymara, og mine vitser om at jeg ville være uegnet (jeg er jo så spinkel) til det harde arbeidet de holdt på med, så fikk jeg lov til å ta bilder.
Men… da ble det selvsagt et oppstilt gruppebilde, ikke akkurat det jeg helst skulle hatt..
Vi, jeg og han som fra MAN-B, som jobber i det prosjektet lovet at de skulle få bildene, og de var ivrige etter å se seg selv, så jeg måtte ta flere..
Men så fikk de den glimrende idéen at de ville ha bilde der jeg var med.. Og jeg skulle late som om jeg drev og gravde..
Egentlig ikke et bilde jeg ville rammet inn, for å si det sånn.. men.. nå deler jeg det med dere likevel…. så får dere også le med aymaraene av den der rare dama fra et land langt borte.
malplassert og litt mobbet... lille, tynne pingle...
Men husk nå på det i møtet med folk som er «annerledes».. Det er dere også, de fleste steder i verden…..
El Mundo de Monika 